Jeg har alltid hatt alt i livet mitt, jeg har aldri manglet noe. Jeg har hatt en trygg og varm oppvekst i en familie som alltid stiller opp, som betyr alt for meg. Jeg traff mannen i mitt liv- fjorten år gammel ble jeg forelsket ved første blikk. Han enset ikke meg, men jeg er en tålmodig sjel. Fem år senere så han meg også, og vi har vært sammen siden.

Jeg er trygg, jeg er elsket, vi har begge fast jobb, vi har kjøpt leilighet og bil, vi har alt på stell som det så fint heter.

Puslespillet er nesten komplett. Bare en eneste brikke mangler. Denne brikken tar mange for gitt at vil falle på plass etter hvert, og det gjorde også vi. Tålmodighet er en dyd, og dere får det nok til dere også, bare vent å se.

Nå har vi ventet i fire år, og selv om håpet er lysegrønt så hender det av og til at det stikker et snev av tvil i hjertet til selv den mest tålmodige. Denne bloggen vil hovedsaklig bli min måte å beskrive livet til en som venter. Forhåpentligvis blir den et medie som vil hjelpe meg å holde håpet i live, håpet om en dag å bli mamma.