søndag 11. juli 2010

Prosjekt Eskimo

I mars i år var vi klare for nytt forsøk, og etter samtale med St. Olavs ble vi satt opp på fryseforsøk i april. Jeg ble tilsendt noen esker med Progynova og Progestan og fikk beskjed om å knaskre 6mg Progynova om dagen fram til første ultralyd.

Dagen for ultralyd kom og skuffelsen var stor da det viste seg at jeg trass tykt og fint endometrie på 10mm måtte avbryte forsøket på grunn av en follikkel som var på 16mm. Dersom legen finner follikler over 10 mm blir nemlig forsøket avbrutt.

Surt, men kanskje det ble vår tur neste gang?

Nytt forsøk i mai. Fortsatt tykt og fint endometrie, denne gang på 9mm. Men, nok en gang en follikkel som var over grensa, denne gang på 14 mm.

Jeg var så skuffa, sur og sint da jeg kom hjem fra ultralyd denne dagen at stakkars sambo ikke torde å snakke til meg på flere timer. :p

Etter dette forsøket ble det bestemt at dosen på Progynova muligens skulle økes, men jeg gikk vel ikke inn i juni som den største optimisten akkurat. Det hjelper vel heller ikke at St. Olavs og det lokale sykehuset mitt ikke ble enige om jeg hadde en tilbakevendende cyste, eller om jeg rett og slett var vanskelig å nedregulere eggløsningen på.

Så kom Tante Rød, selvsagt på en lørdag når du ikke får tak i sykepleiere på St. Olavs. Skitt au, tenkte jeg og startet på Progynova. Så kom mandag. SYKEPLEIERSTREIK!!!

Er det virkelig mulig?! Tenkte jeg i mitt stille sinn, og vurderte om jeg skulle slutte på medisiner eller ikke. Jeg hadde ikke tort å øke Progynovadosen min heller, ettersom jeg ikke hadde fått endelig beskjed på om jeg skulle dette eller ikke.

Jeg forsøkte å få tak i neon på St. Olavs hele mandag, men med en sykepleier på vakt og mange prøvere som var like desperate som meg etter å vite hva streiken ville ha å si for forsøket sitt, sier det seg selv at det var vanskelig å komme gjennom. Jeg ga til slutt opp.

"Da gikk det forsøket også i vasken", tenkte jeg for meg selv, syntes synd i meg selv og begynte å tenke på oppstart av nytt forsøk over ferien en gang. Så, på tirsdag morgen fikk jeg beskjed om at streiken var over. Skitt au, jeg ringer.

Etter noen lange minutter i telefonkø kom jeg omsider gjennom. Jeg spurte pent om jeg kunne settes opp på fryseforsøk i juni. Sykepleieren var en anelse bisk på at jeg hadde startet opp på behandling uten å be om godkjenning først, men ble raskt blid igjen da hun hadde ledig plass til meg. Progynovadosen min ble også skrudd opp til 8mg om dagen.

Så var det ny ultralyd. Jeg hadde vel egentlig ikke store forhåpningene om at det hadde gått denne gangen heller, ettersom det hadde vært tull med oppstarten og jeg ikke startet på høyere dose av Progynova før 4 dager uti forsøket.

MEN! Med et tykt og fint endometrie, og ingen follikler som var større enn 8mm så var jeg klar for å starte på Progestan og vips så var jeg klarert for innsett av en liten eskimo den 13. juni! :D

Lørdag den 12. juni fikk vi telefon fra en biotekniker på St. Olavs. De hadde tatt opp ett egg som hadde tålt opptiningen fint, så det var bare å komme oppover til time klokka 13.10 dagen etter.

Vi var "ready for launch"! :D

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar